Kulturminneutvikling er mangfoldig! Fylkeskommunen har veiledet gjenreisning av nothenget på Krokholmen i Åfjord kommune. Nothenget skal bli fritidsboliger og alle proporsjoner og bygningselementer er så nøyaktig som mulig rekonstruert. Prosessen har gitt alle involverte læring og kunnskap i forhold til tradisjonelle trekonstruksjoner og notfiske som kulturarv. Nothenget er trolig det eneste i Norge som er bygget etter at notfiske med barking sluttet, og trolig et av svært få som blir gjenbrukt som fritidsbolig. Og det flotte kulturmiljøet på Krokholmen mellom Stokkøya og fastlandet får sin helhet tilbakeført.

Arbeidsprosessen og status 2018 Nothenghuset – av Arne Blix

I februar 2016 fikk vi tillatelse til å sette opp kopi av det gamle nothenget på Krokholmen i Åfjord kommune. Det opprinnelige bygget ble satt opp i 1937, men revet på 1970-tallet. Samtidig fikk vi tillatelse til å innrede to leiligheter i 1. og 2. etasje. Disponeringen av det åpne loftet i 3. etasje skal avgjøres etter at nothenget er satt opp.

Flyfoto av Krokholmen fra 1963

Arbeidet startet i skogen og på tomta vinteren/våren 2017.

I skogen felte vi omtrent 60 graner. De måtte være minst 10 meter lange, så rette som mulig og av god kvalitet (saktevokste). Trærne ble felt i Kroken i Åfjord. Alle ble barket, fraktet med traktor til bilveg, med trailer til Herfjord og med båt til Krokholmen. Samtidig ble grunnmuren forskalet, og armering og innfestinger plassert før om lag 30 kubikkmeter spesialmørtel ble fraktet over i tobber med båt.

Sommeren og høsten 2017 ble de første stolpene reist.

Parallelt med dette ble sjøgrunnen foran nothenget nøye undersøkt. Bunnen for kaia bestod av både berg og av sand og leire. Krevende ryddearbeid under vann ble gjennomført, blant annet av dykker. Der det var mulig boret vi hull og støpte fast galvanisert armering.

Våren 2018 satte vi opp stillas for kai. Kraftige plastrør ble tredd over de nedstøpte stagene, armert og støpt. Senere ble trekai i front festet og kaien ferdigstilt. Med kaia ferdig kunne de resterende stolpene settes opp.

Andre og tredje etasje fikk åser og stubbgulv. Høsten 2018 fikk vi på plass taket.

Dette betyr at nothenget nå er satt opp slik det var. Noen få skråstag mangler fortsatt. Bygget er i en viss utstrekning preget av stillaser og midlertidige støtter.

Vinteren 2018/2019 planlegges neste skritt. Lukking av boligdelen i bygget.

Grunnmur

Nothenget på Krokholmen stod på en utfylt steinkaie. Store bearbeidede steiner som ringmur. Fylt opp med mindre steiner inni.

Tre støpte renner dannet fundamentet for stolpene. Sementen var ca 10 cm tykk, uten armering og med mer sand innblandet enn vi bruker i dag. En jernstang med øye var støpt ned som festepunkt for stolpene. En bolt med mutter og skiver festet stolpen til jernstanga.

Blant annet etter råd fra Norconsult ble det lagt et stort arbeid i grunnmuren. Arbeidet startet med å bore hull i de største steinene i kaia og støpe inn armering slik at mur og steinkaie ble skikkelig knyttet sammen. Vi bygget ny og armert støp oppå den gamle muren. I tillegg knyttet vi disse sammen i forkant og bakkant. Det ble lagt særlig kraftig armering i alle hjørnepunkter og punkter for innfelling av skråstag. Det ble benyttet ekstra sterk betong grunnet kystklimaet.

Tømmer

Erfarne tømrere brukte mye tid på å lete opp skogteigen i Kroken i Åfjord for å finne tømmeret til stolpene i nothenget. Vi lette etter lange, rette saktevokste granstolper. Dette var et stort arbeide som tok ekstra lang tid på grunn av den milde vinteren 2017/18.

Det ble bygget opp en egen arbeidsplass i skogen for barking med kniv. Vi valgte en ganske røff barking for å få stolpene så like originalene som mulig. De aller fleste stolpene var over 10 meter lange. De kunne være opp mot 30 cm i diameter, 10-15 i toppen. Noen kortere og tynnere ble tatt med som skråstag.

Stein Bjøru i barkingen

Geir Vie var sjefen for tømmerarbeidet

Innfesting

Vi fikk laget kraftige, galvaniserte stålskiver med ferdigborede hull for innfesting av stolpene. Skivene var sveiset sammen med kraftig armering for innstøping. Ekstra kraftige skiver og bolter ble benyttet i hjørnene (20 mm).

Reising av stolpene

For å kunne reise opp de lange og tunge stolpene, bygget vi et eget mobilt arbeidstårn. Tårnet var ca 6 meter høyt. På toppen monterte vi vinsj. Tårnet måtte flyttes for hver ny stolpe. Riggingen tok tid, mens selve heisedelen gikk raskt. I starten var vi fire om løftet. Etter hvert fant vi raskere og sikrere løsninger og arbeidet gikk fortere. Første dag fikk vi opp to stolper. På det meste satte vi opp 8 stolper på en dag.

Det mest krevende var å sette opp stolpene ytterst på kaia. Her skulle 10 meter høye stolper plasseres oppå 7 meter høye kaistolper og med arbeidsplass på kun en side.

Bygging av kai

Kaia består av to rader. Den første er fire støpte søyler. Oppå denne er innstøpt en kraftig, galvanisert H bjelke. Mellom de to innerste er plassert to kraftige skråstag. Den ytterste raden består av seks impregnerte trestolper, satt opp på samme måte som stolpene i selve nothenget.

Under arbeidet fikk vi stadige bekreftelser på at vi var på rett vei. Rester etter kaistolper ble funnet nøyaktig der vi tenkte de skulle være. Noen av kaistolpene er støpte, men den gangen brukte man blikktønner som forskaling.

Gangbaner

Et helt spesielt element i nothenget er gangbanene. Det var fire gangbaner i nothenget på Krokholmen, en på hver av utsidene og to i midtrommene. Dette gjorde at man kunne arbeide på hver side av rullene.

Gangbanene hang i taksperrene med 4 x 4 tom boks. Vi fikk saget kopier av disse. Samtidig var gangbanene festet i dragere på undersiden. For å kunne lage gangbanene og forme rafta mm måtte vi lage en dobbelt så bred gangbane, den ytterste halvparten som stillas.

Tak

Mange diskusjoner ligger bak takløsningen. Opprinnelig var taket trolig ganske enkelt. Noen kraftigere sperrer spikret til stolperekkene. Enkle bord som åser. Bølgeblikk som tekking. Vi trengte et noe kraftigere tak av flere grunner. Det skulle tilfredsstille kravene til boligdelen. Med lav takvinkel måtte det også tåle vindsuget.

Vi brukte 2 x 8 tom sperrer. En på hver side av stolpene og en mellom stolperadene. Sperrene er festet til stolpene med gjennomgående bolter. 2 x 2 tom ble brukt som sløyfer og klemme for kraftig undertaksduk. 2x 4 tom på høykant ble lekter (åser). Alt skrudd fast, både med tynne og lange skruer rett ned og med skråskrudd. Rundt hele bygget ble åsene festet ned og til side inn i stolpene der vi ikke hadde undertak. Denne løsningen ga toveis lufting, til sammen 15 cm. Over dette 21 mm taktro og kraftig takpapp som er helsveiset.

Status og neste skritt

I 2019 vil vi sette opp skråstagene i lengderetning som opprinnelig var en viktig del av nothenget. Deretter starter arbeidet med å sette opp veggkonstruksjonene. En svært viktig og krevende del av dette er valg av glassløsninger.

Etter avtale skal disponeringen av 3 etasje avklares i dialog med fylkeskommunen.